Flere måneder har gått siden sist nå... og tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å blåse liv i bloggen igjen.
Sommeren er definitivt over, og ferien forsvant før man fikk sukk for seg.
Sitter oppe og puster litt for meg selv... går nok over... har opplevd værre.
Derrimot skal ikke detta være et klageinnlegg.
Skal heller dvele litt over lykken i livet... hverdagen er lykken.
og alt jeg er
takknemmlig for
å kunne komme seg opp av senga hver morgen.
å kunne vinke gubben tilbake for å få nok et kyss før han drar på jobb.
å kunne gi ungene en mosekos før de legger seg ned på putene sine.
å kunne sovne på en varm og omsorgsfull arm.
å kunne danse litt med med barna tross smertene og bli belønnet med latter og smil
å kunne se ned på en fornøyd gutt som ønsker å danse enda littegrann til
å kunne lese barnehageboka til Tord
å kunne skrive en liten huskelapp til gubben om kvelden etter han har lagt seg
å kunne lese en bok eller synge en sang med eller for ett eller begge barna.
å kunne se inn i et par manneøyne å se at følelsene for meg ikke blir svakere
å kunne sitte rundt et bord å spise seg mett
å kunne ha besøk, selv om kroppen blir sliten... for sinnet blir så rikt.
å kunne se lillemor rase med et smil fordi du vet hun kommer med åpen favn like etterpå
å kunne se tuppas store glede over en bok vi leser for hundre-og-ørtene gang
å kunne høre barna dine forme ord
å kunne se gleden i øynene på et barn fordi det skal få en yogurt
å kunne holde rundt en trett liten kropp som har våknet på natta selv om du vet du vil være trøtt dagen etter
å kunne holde din kjære i hånden
å kunne smile til en tass som løper i deg i møte når du henter i barnehagen
å kunne tvinge seg til å la barna få hoppe rundt deg i senga bare for å høre litt mer latter
å kunne skifte på en seng som er skitna ut å takke for at vi har en
å kunne høre at barnet ditt synger
å kunne rydde opp lekene som er slengt utover, med et smil
å kunne tie når du egentlig har lyst til å si no stygt eller sårende
å kunne smile til alle en møter selv om de ikke smiler først eller smiler tilbake
å kunne legge armene om dem du er gla i
å kunne vite at man har gode venner selv om man ikke bestandig ser dem så ofte
å kunne våkne på natta av en liten som trenger ny bleie eller å gå på do
å kunne se på ektefellen som ligger å sover å vite at å svare ja ikke var en feil
å kunne stelle og kle på seg selv...
å kunne bruke tida en ikke får sova til å finne hverdagslige gleder
man kunne sikkert fortsatt en halv evighet...
små ting som man har lett for å blåse og surmule av, ting man gjerne tar forgitt
og kanskje tilogmed glemmer at man er takknemlig for.
Det er så lett å glemme disse små tingene og
vanskelig å finne noe å takke for i kjedelige hendelser
Men det er ikke så rart at gresset ser grønnere ut på den andre sida om
du glemmer å vanne din egen plen...
Alle andre har... jeg skulle ønske jeg hadde... om ikke det kunne blitt sånn og slik istede
men skjelden kjenner vi noes verdi før det glipper unna.
Hva kan du vel si at du eier, når livet selv er et lån???
så hvorfor ikke ta seg tid til å finne øyeblikk man kan takke for
både i godt og vondt når hendelser i livet gir ... og tar.
Takknemlighetsgjeld er tross alt den eneste gjeld som gjør menneskene rikere :)
