8 år er gått...

Og det kiler fortsatt i magen

Knæra blir gele... LETT

Kinna brenner og hjerte galopperer.

Magen fylles av flygende ellefanter og kroppen av varme og glede

hver gang jeg ser på en spessiell mann

hver gang han ser på meg. 

eller hver gang jeg tenker på han som fridde til meg oppe på Slotsfjellet i Tønsberg

bare 4mnd og 1 dag etter vi traff hverandre ansikt til ansikt første gang.

Ringene vi tok ut sammen etter frieriet sitter enda trygt på fingeren

sammen med en anna ring jeg er veldig gla i.

Morgengaven min

Bærer de med stolthet og takknemlighet.

Uten mine to ringer føler jeg meg blottet, trist og naken.

Du var kanskje gal som fridde etter bare 4måneder og en dag...

Og jeg var sikkert like gal som svarte ja..

Hva gjør man ikke når man føler det er det eneste rette?!?

med den eneste ene!!!

Men jeg falt ve' første tast;

Jeg falt igjen ve' første blikk;

Og stadig vekk opp igjennom åra faller jeg igjen!

Jeg savner mann min før han går ut av døra om morran

Og det bruser når han kommer hjem

Jeg ser på minnene, barna og mann min og

føler 

enorm lykke, varme, stolthet takknemlighet og kjærlighet.

Tenk at du vagte å spørre den jeg ofte tenker på og omtaler som

"lille grå meg"

føler jeg aldrig klarer å takke nok

gjøre ting bra nok

Klarer ikke skjønne hvorfor jeg skal fortjene denne omsorgen og kjærligheten

alle disse gode årene

Takk Jørgen min

Takk for at jeg fikk lov å møte deg.
Jeg har ikke angra et sekund!!!

Takk for at lille meg fikk akkurat de spørsmåla oppe på slotsfjellet
Jeg har alltid drømt om et stort, romlemantisk frieri
Du ga meg det.

Og du har oppfylt mine to høyeste drømmer fra jeg var lita
bli gift og bli mamma
Takk

Og Jørgen min;

JAAA

Jeg vil fortsatt bli gammel sammen med deg.

Nytt i hus...

Nå i September har jeg gått til inkjøp av endel nytt

først og fremst klær til unga.

Tord har jo blitt veteran i barnehagen (siste året før skola

og han har begynt i utegruppe, som startet i barnehagen denne høsten.

I samsvar med barna har hans utegruppe fått navnet "Skogs revene"

På utegruppe er det viktig med både godt fot-tøy og skikkelige klær.

Så første mor sjekka var hva vi hadde av ulltøy som passa.

Heldig for oss passa det meste av ull og vintertøyet fra ifjor... eneste jeg er usikker på om er bra nok kvalitet

er den todelte vinterdressen.

Så var det ut å leite etter fot-tøy som passa formålet.

og som helst skulle passe ihvertfall noen av retningslinjene vi har fått fra fysioterapaut

Etter endel leiting falt valget på en fjellstøvel/sko fra Nordheim.

Tord digga de fra første stund. Vet ikke hvorfor men de har fått navnet "løpesko'ne"

På bildet over her har han på både de og den nye overtrekksbuksa fra Didriksons

som sammen med endel andre klær kom i pakke til oss på torsdag.

Bestilte den likegjerne hit opp til svigers ettersom vi skulle være her 1,5uke.

Hørte med jentene på det ene forumet jeg er på og fikk kunn positive ord om Didriksons.

Ellers i pakka fra Lekmer.no kom:

Reimavotter til begge unga, bursdagsgave til Tante Teses nydelige Chris som fylte 2 for litt siden

+ noen klær til Ulva

en tunika fra Me Too, som er någet mere knallgrønn enn på bilde

men godt stoff og fin likevell.

En hærlig fargeglad kjole, også fra Me Too.

en nydelig kjolesak fra NameIt i brunt og lyserosa.

og dette søte skjørtet fra Minymo, som straks ble 'sessas favoritt.

her på min lille søte modell:

Her er også vottene unga fikk, lyselilla til snuppa og blå til store goingen.

Og luene Tord fikk da vi var på shopping tidligere idag, eller egentlig igår da

siden klokka har pasert middnatt.

Ulva fikk også "Cool as me"lue i rosenborgfarger.

Ellers ble det handla inn litt basic... joggebukser og tynne gensere fra Lindex.

Og knalle regnstøvler til a mor

Her avbildet sammen med Tords "løpesko"

Uten om ting til å ha på seg kjøpte jeg inn til litt prosjekt med barna 

penseler, sugerør og lærret fra Søstrene Grene og litt maling fra hobbybutikken

alt i alt svært fornøyd med innkjøpene.

Og hvem vet?

- kanskje jeg har noe flott å vise fram iløpet av morradagen

...

Takk...

Flere måneder har gått siden sist nå... og tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å blåse liv i bloggen igjen.
Sommeren er definitivt over, og ferien forsvant før man fikk sukk for seg.
Sitter oppe og puster litt for meg selv... går nok over... har opplevd værre.

Derrimot skal ikke detta være et klageinnlegg.
Skal heller dvele litt over lykken i livet... hverdagen er lykken.
og alt jeg er takknemmlig for

å kunne komme seg opp av senga hver morgen.
å kunne vinke gubben tilbake for å få nok et kyss før han drar på jobb.
å kunne gi ungene en mosekos før de legger seg ned på putene sine.
å kunne sovne på en varm og omsorgsfull arm.
å kunne danse litt med med barna tross smertene og bli belønnet med latter og smil
å kunne se ned på en fornøyd gutt som ønsker å danse enda littegrann til
å kunne lese barnehageboka til Tord
å kunne skrive en liten huskelapp til gubben om kvelden etter han har lagt seg
å kunne lese en bok eller synge en sang med eller for ett eller begge barna.
å kunne se inn i et par manneøyne å se at følelsene for meg ikke blir svakere
å kunne sitte rundt et bord å spise seg mett
å kunne ha besøk, selv om kroppen blir sliten... for sinnet blir så rikt.
å kunne se lillemor rase med et smil fordi du vet hun kommer med åpen favn like etterpå
å kunne se tuppas store glede over en bok vi leser for hundre-og-ørtene gang
å kunne høre barna dine forme ord
å kunne se gleden i øynene på et barn fordi det skal få en yogurt
å kunne holde rundt en trett liten kropp som har våknet på natta selv om du vet du vil være trøtt dagen etter
å kunne holde din kjære i hånden
å kunne smile til en tass som løper i deg i møte når du henter i barnehagen
å kunne tvinge seg til å la barna få hoppe rundt deg i senga bare for å høre litt mer latter
å kunne skifte på en seng som er skitna ut å takke for at vi har en
å kunne høre at barnet ditt synger
å kunne rydde opp lekene som er slengt utover, med et smil
å kunne tie når du egentlig har lyst til å si no stygt eller sårende
å kunne smile til alle en møter selv om de ikke smiler først eller smiler tilbake
å kunne legge armene om dem du er gla i
å kunne vite at man har gode venner selv om man ikke bestandig ser dem så ofte
å kunne våkne på natta av en liten som trenger ny bleie eller å gå på do
å kunne se på ektefellen som ligger å sover å vite at å svare ja ikke var en feil
å kunne stelle og kle på seg selv...
å kunne bruke tida en ikke får sova til å finne hverdagslige gleder

man kunne sikkert fortsatt en halv evighet...
små ting som man har lett for å blåse og surmule av, ting man gjerne tar forgitt
og kanskje tilogmed glemmer at man er takknemlig for.

Det er så lett å glemme disse små tingene og
vanskelig å finne noe å takke for i kjedelige hendelser
Men det er ikke så rart at gresset ser grønnere ut på den andre sida om
du glemmer å vanne din egen plen...
Alle andre har... jeg skulle ønske jeg hadde... om ikke det kunne blitt sånn og slik istede
men skjelden kjenner vi noes verdi før det glipper unna.

 Hva kan du vel si at du eier, når livet selv er et lån???
så hvorfor ikke ta seg tid til å finne øyeblikk man kan takke for
både i godt og vondt når hendelser i livet gir ... og tar.
Takknemlighetsgjeld er tross alt den eneste gjeld som gjør menneskene rikere :)