Savn...

Sitter oppe og begraver meg i jule musikk... i skrivende stund "Et lyset imot mørketida" med Hanne Krogh
Har ikke non nye bilder på denna pcn til svigermor, så skriver litt istede.
Ryggen verker så skal snart gå å finne meg dopet mitt ;) en paralgin forte eller to.
Har vært en lang, laaaaaaaaaaaaang dag.
Julegaveshopping, klesshopping og unger, men koselig dah.
Kjenner savnet gnager litt ekstra om dagen når jeg er "aleine",
sjøl om jeg og barna har det fint hos svigers.

Savner gubben... masse... han er livet mitt
             savner de vennlige øynene hans og de gode armene, varmen og omsorgen.
             ansiktet hans som lyser opp og smiler...
             det gode hjerte hans med stor plass til meg og troillongan.
             Er det rart jeg elsker den mannen. Han  er bare perfekt for akkurat meg.
             Husker første gangen hendene våre skle inn i hverandre...
             som brikker i et pusslespill som passer aldeles perfekt sammen;
             hihihihi det var første gang vi møttes det...
             Gurimalla som jeg falt... langt og pladask
             og da det endelig gikk opp i lille hode mitt at han likte meg like mye som jeg fløy...
             på lette deilige lykkeskyer... svever på sett og vis enda... føler meg altfor heldig!
             Nå ligger forhåpentligvis min kjære hjemme og sover... skulle ønske jeg å gjorde.
             Gleder meg til han kommer oppover på lillejulaften.

Savner pappa, mest savner jeg å se ham smile... smilet hans inni hode svinner stille bort
             jeg husker det tidvis ikke lengre... og det gjør meg trist.
             Hva ville han sakt om Ulva... ville han likt lille'sessa mi? Han møtte jo bare Tord
             de fikk et år sammen... Thor og Tord.
             Er han trist fordi jeg ikke besøker grava hans... prøver nesten alltid å unngå det...
             blir så tom invendig lenge etterpå... er jo ikke der han er.
             Finner ingen glede av å være der.

Savner bestemor og bestefar... snille snille folk.
             Bestemor som alltid hadde pingvindrops i en liten tuppiwarekopp oppi veska si.
             Staute dama som alltid gikk rak i rygg... savner å møte familien hjemme hos dem
             hun hadde alltid no godt å diske opp med, uansett om vi kom mange eller aleine.
             Og bestefar... min allerbeste leikekompis...
             skulle gjerne ha sett mine små leike med ham.
             Alt vi opplevde sammen... fra rolleleik på slotshotell i danmark,
             lange gåturer rundt på danskebåten... til dukker, playmo og barbi på stuegolvet.
      Uten tvil de beste besteforeldrene jeg kunne få!

Og tante Gerd da... stor og go... tryggheten selv... alltid smilende.
               rart å tenke på at jeg var den siste uten om nær familie
               som fikk se henne i live...
               Ene og alene fordi pleierene syntes jeg var så finn *sukk*
               Husker ikke helt om jeg skulle eller hadde vært på fotografering
               så hadde bunaden på.

Rart detta greine med sorg... noen savner man uendelig at det føles helt umenskelig
mens andre er det på sett og vis greit at "tar av"
og rommet etter dem fylles nesten før du rekker tenke deg om.
Noen ganger er det utrolig vanskelig å sovne,
tilogmed når jeg legger med min trygge varme gubbe
Tanker jeg ikke klarer sette ord på... alt og ingenting...
kravler rundt og forstyrrer, kaver inni hode mitt!
Så kveldene her oppe, aleine er vanskelige etter sengetid... vanskelig å sovne
ikke minst det å kvie seg for å komme seg i seng fordi du vet søvna tar tid

Ofte skulle jeg ønske jeg kunne grine... i dager, uker, år...
aner ikke hvorfor men på sett og vis bare seilig å gråte til tider :)
Huset er mørkt, natta er mørk og alle, eller hvertfal de fleste er lagt seg.
Er vel min tur å følge etter nå...
Trenger virkelig non timer på øyet om jeg skal kunne være brukanes til mamma imorra.
En dag mindre til jul nå
en dag mindre til mannen kommer oppover
kjenner kroppen sloss med blannede følelser...
Gleder meg som en liten unge til å se ham igjen(enda vi kunn har vært borte et par dager)
, men LIVREDD for at det skal skje ham noe på vei opp...

ja ja, det var non tanker herfra...
Go' natt'a!