søndag 22. april 2012

Tilbake i tid...

Ikke så lang tid tilbake... men litt :)
Til påska vi hadde sammen med litt av familien vår.
Vi og yngste av gubbens storebrødre og familien hans tilbrakte ei hyggelig påske i Sverige!

Fikk tatt endel bilder... koselige bilder å mimre i.
Og idag vil jeg mimre litt med dere som stikker innom bloggen min :)

     
Reisedagen en onsdag; starta som vanlig med ferjetur... is(noe som ikke er helt vanlig) 
selvfølgelig svele fra ferja. 
Vi fikk virkelig angre på isen og svela, for Ulvamor kasta opp utover hele sete sitt og seg selv.
Så IS og SVELE er ingen god kominasjon for små mager og de svingete veiene på vei til svigerfar.
Men vi hadde med både skift, våtservieter nok, poser... så gikk ganske greit.
Etter endel styr med demontering... fikk vi vaska sete også, så nå er sete så  reint og godt som nytt!!!

En av tingene som har gjort det til tradisjon å tilbringe Påska i sverige hos svigerfar
er påskeparaden i den lille byen han bor.
Folk, først og fremst unga kler seg ut som kjerringer og gubber, hekser, kyllinger osv.
Tordegutten hadde gledet seg i dagesvis... helt siden vi hadde vært nede hos mormor(mamma)
å lånt oss utkledningsklær til både ham, lillesøstra og et lite utvalg til kusinene.
Han fortalte oss alvorlig gang på gang at han "skulle være gammle mann hos farfar" <3 

Nye flotte påskeegg hadde vi også fått tak i, gjennom fantastisk flinke Merethe.
Ei kreativ dame som bor ikke så langt unna oss lagde både til unga, kusinene og gubbens lillebror.
Rosenborgegg til de fire minste og Metalicaegg til lillebroren.
Sykt kult med så persjonlige egg, ta gjerne en titt innom hennes kreative hjørne...
 Påskeparaden var på påskeaften, Ulva fikk seg en liten lur før vi skulle gå i tog
og Tord ble "forvandlet" til gammel mann :P og da vi var vell nede på buss-stasjon hvor paraden skulle starte ble Ulvamor kledd om til en lita, men hærlig gammel kjærring.
  



 
 En anna vanlig ting som hører med tradisjonene rundt påske og paraden i den lille byen
er påske-brev.
Tegninger, brettet til små pakker/konvolutter med litt snop inni
Nå hadde ikke mine små laget, for det vanlige er å bytte disse med venner og kjente.
Itillegg kan alle som vil levere en tegning med navn og alder,
for etter litt underholdning på torget er det trekning av gaver :) 
   
 Ulva hadde ikke tid å sitte særlig i vogna si etter paraden var over
Hun traska rundt, stortsett med mor hompende etter på slep
og sjarmerte store, små... gamle, unge... svensker, norske og hunder

Var ikke bare påskeparade vi fikk tid til.... 
Besøkte en av byens pizzeriar, unga koste seg på hytta og på leikeplassen
Både i skolegården rett ovenfor leiligheten til svigerfar og leikeplassen nede ved vannet.
Ellers ble det tegning, lesing, data, tv-titting, snop, kos og hygge.
 

   
 

 Ble tillogmed etpar skliturer på a mor, morro mens det sto på, men et par turer var mye nok for ryggen.
Etter mye leik å morro var det tid for mammane å ta en tur i fetteren og kusinas kosk.
  

    
 
Anna vi rakk imens vi var på sverige tur var en koselig grillings på hytta
Unga koste seg MAX og vi fikk hilst på stubbenissen!


fredag 13. april 2012

Vurderingssamtalen.

Har ikke vært inne på bloggen på ganske lenge nå... men har skjedd litt siden sist innlegg.

Jeg skreiv et innlegg... så ærligt jeg kunne om fobien min...
om redselen for å ikke få hjelp
Planen var å skrive ut innlegget å ta det med til legen min og be henne legge det med klagen

Så skjedde det ting...
allerede før jeg rakk å komme meg til legen min fikk jeg et brev fra DPS
om at jeg skulle inn til vurderingssamtale med en psykologfyr...
Timen var jeg så uheldig å måtte avbestille forde jeg tidligere hadde fått en like viktig time ved en anna innstangs, 
så fikk beskjed om at jeg skulle få telefon eller brev med ny time.
Telefondama kunne nemlig ikke bare sette opp no time uten om å snakke med persjonen jeg skulle prate med.

Jeg venta, og venta...
... venta, venta og venta litt til...
2. mars fikk jeg en telefon litt utpå dagen... som jeg ikke fikk tatt der og da.
Men sjekka opp nr og ringte oppigjen da jeg så det var fra DPS.
Trodde jeg skulle få beskjed om en ny time... MEN etter endel fram og tilbake 
viste det seg at jeg skulle vært inne til vurderingssamtalen den fredags morningen :O
Jeg ble jo utrolig lei meg, sjokka og frustrert... for hadde ikke fått no brev om no time...

Ble nok en gang lovet at jeg skulle få beskjed om ny time.
Denne gangen passa jeg bedre på... ringte inn et par ganger for sikkerhets skyld.
Men intet nytt for meg da.
Plutselig lå brevet i postkassa
Jeg ordna mamma som barnevakt for eldstemann, for barnehagen hans hadde påskefri.
Og sendte minstemor i barnehagen sin.
Grudde for timen for viste det ville bli følsomt å prate om.
Dessuten var jeg redd og stressa for å komme for seint eller møte opp feil plass.
veit ikke hvor mange ganger jeg titta i brevet for å forsikre meg.

Så var tida der... jeg hompa meg oppover til bussen... livredd for å misse den.
Satt som på nåler mens bussen kjørte... 
og stressa opp bakkene for å nå tidsnok fram til timen.
Nesten framme tar jeg nok en gang fram brevet... - forsikrer meg om at jeg er riktig plass.
- sjekker klokkeslettet, nikker og leiter fram telefonen for å sjekke hvor seint ute jeg er
mens jeg haster videre
så fort den vonde ryggen lar meg haste.
- - - STOPPER - oppgitt, men orker ikke finne på no anna i mellomtida
Så går siste biten, kommer meg opp på kontorene deres... 1 time fortidlig.

Jaja, tenker jeg... kom meg hvertfall fram i tide.
Får  hvertfall litt tid til å puste ut, stresse ned og prøve å slappe av.
Jeg er heldig... får komme inn tidligere enn jeg egentlig skulle, så slipper å vente så lenge.
Psykologfyren virker alrigt, ja igrunn ganske lett å prate med. 
Vi går igjennom hennvisninga fra legen, jeg forteller litt og han spørr om ting som er nevnt
og ting som står om meg fra tidligere.
Er en slitsom time... snørr, tårer, annspenthet, litt skjelving, lite øyekontakt
Redd, men føler likevel jeg klarer meg bra.

uten om sprøytefobien og tanlegeskrekken er det også andre ting som blir nevnt
- det uvedkommende besøket jeg fikk.
- seprasjonsangsten
- og ting og tanker som var før

Får i starten av timen vite at psykologfyren ikke har noe avgjørede å si i bestemmelsen
om DE er de riktige for meg eller ikke, det er det en gruppe med andre som skal avgjøre.
men basert på samtalen vår vil han annbefale at jeg blir tilbutt et opplegg.
Så nå er det bare å vente tolmodig på et brev med svar,
men samtidig passe på... at det kommer et brev, og at ingen  nye timer går meg hus forbi.

mandag 30. januar 2012

Tydligvis ikke redd nok jeg...

Ifølge en... eller kanskje fler psykolog(er) må jeg jo tydligvis være det
ikke redd nok altså
til å få hjelp... ihvertfall!!!

Nå må jeg bare skrive det ut... nok ganger til at jeg kan synke utslitt i seng og SOVE
skjønner meg ikke sjøl ei gang... vet bare at det sliter meg fulstendig ut!!!
Jess'daH... da er det ute... jeg har sprøytefobi, og tannlegeskrekk
og skjemmes :(

Ble jo hennvist til psykolog av fastlegen føre jul... pga sprøyte og tannlegefobien min
men nå islutten av denna uka ble jeg avvist
"ifølge de opplysningene vi har fått, er det ikke funnet behov for undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten"

Vurderingen, står det, er fåretatt av et tverfaglig inntaksteam ledet av
overlege M. S.
Må få snakket med fastlegen min igjen...
i første omgang vite hvor lite eller mye hun skrev i den hennvisninga

Men til tross for
- ekstreme skjelvetokter
- blodårer som trekker seg sammen og gjør meg ekstremt vanskelig å stikke i.
- tåkete/snøete syn
- Tårer som spruter
- klarer ikke snakke
- verdiene på oksigeninnholdet i blodet og pust + hjerterytmen, puls farer i været og hopper opp og ned.
- hyperventilering
- hiksting og krampegråt  
- svimmelhet og kvalme
- hjertebank
- kaldsvette

Plages ikke like mye om jeg ikke vet noe i forkant
men å vite om et stikk... eller en tannlegetime uansett kort eller langt fram i tid
DET gjør hele greia MYE VÆRRE
jo lengre jeg veit om timer og stikk, jo værre og mer langvarig blir annfalla mine!!! 
- Kan grue og stresse i dages, ukes og månedes vis
- - noe som går utover SØVN
- - og setter seg som annspenninger og smerter i nakke skuldre og rygg
- - gir grusomme hodepiner
- - - har ve' noen annledninger mista mensen pga stress
- - - - Gruing og stress påvirker også matlyst og matinntak
- - - - som gjør meg slapp, sliten og energiløs 

er så redd at jeg ikke klarer å passe på meg selv og tennene mine...
og ender opp med tannlegetimer i månedesvis
SÅ GÅR DET UT OVER HVERDAGEN MIN,
hverdagen til familien og ikke minst lommeboka.

Utrolig nok kommer meg jo på sett og vis igjennom det...
prøver å fokusere og være positiv... tenke at det går fort, at det ikke er vondt
men jeg går fulstendig på tryne hver gang... ender ALLTID i angstanfall!!!

Aner ikke hva jeg er redd for... får bare helt angst!!!
Er ikke vanlig redd eller bekymra... blir bare totalt tullete!!!
Syntes ikke selve stikket er no spessielt vondt heller igrunn
Har vært sånn så lenge jeg kan huske...
og mamma har fortalt jeg var livredd for sprøyter da jeg var lita.
Klatra oppover ho for å unngå å få disse vanlige vaksinene.

Jeg tåler heldigvis å høre om sprøyter/stikk jeg ikke MÅ ha!
Var på fødselsforbredene kurs da vi venta eldstemann tålte jeg å høre om fx epidural,
og andre stikk med smertelindring som jeg kunne få...
For i mitt hode skulle jeg føde uten kjemisk smertelindring...eller form for stikk
noe jeg har gjort begge gangene.
MEN DET JEG skulle fram til var at da vi på kurset
fikk beskjed om at alle mammane skulle få et stikk i skinka... 
...gjett hvem som fikk angstannfall forrrand hele kurset, 
alle måttes sendes ut av rommet for en lang pause mens gubben og 2 jordmødre prøvde å roe meg ned...
noe de ikke klarte før de lovet at jeg sikkert fikk slippe den sprøyta om jeg ikke blødde MYE
Overheldig som jeg var slapp unna det stikke ved begge fødslene mine.

Jeg klarer heller ikke komme meg til tannlege om jeg veit jeg har hull.
Er totalt avhengig av at innkallingstjenesten hos tannlegen funker...
noe den ikke har gjort hittil... og at jeg har noen som kan bestille timer for meg.
Den persjonen har vært pappa... MEN pappa døde i januar 2009!

Da jeg mista en plombe i ene forrtanna,
som utløste denna langvarige tannlegegreia jeg er i nå,tok det meg
over et døgn uten søvn og spising,
og med flere angstannfall før jeg klarte å få fram til min egen ektemann at jeg måtte til tannlege...
.... så vanskelig å få ut no, skal det vel ikke være?

Så fort jeg skjønner jeg at jeg skal stikkes...
enten på stedet eller via telefonsamtaler eller brev
FÅR JEG ANGSTANNFALL
uansett om det står skrevet/blir sakt_ rett ut eller difust men forståelig
uansett hvor jeg er, og hvem jeg er med!!!
OG DET påvirker MEG OG FAMILIEN min!!!
fordi jeg får angstannfall forrand mannen min... 
og ikke minst forrand barna mine på nå 1,5 og 4år

jeg må kjøres til og fra tannlegetimer for å komme meg dit.
Følges når jeg skal stikkes fordi jeg freeker ut, får annfall og ikke klarer å snakke.
Følge meg må mannen min gjøre, for orker ikke tanken på å vise meg 
SÅ sårbar forrand andre enn ham.
beroligene piller funker dårlig, fordi det minner hjernen min på at jeg snart skal stikkes.
Bare det å måtte huske på å ha med seg et ark om meg og mine fobireaksjoner når jeg skal til leger og sykehus
sånn itillfelle de skulle få lyst til å stikke litt i meg
selv om jeg vet at de antagelig... eller ikke skal... er slitsomt

Etter annfallene er jeg helt utslitt,
ødelagt i kroppen etter alle annspenningene og annfallene
og ikke brukenes for eller til noe

MEEEEEEEEEEEEEEEN det er tydligvis ikke å være redd det da... 
hvertfall ikke å være redd nok til å få rett på hjelp

Eller???

tirsdag 17. januar 2012

I mars skal jeg møte 50 augustmammar

eller hvertfall 49............. har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg!
Det begynte i 2009
i Desember 2009... like før jul fant vi ut at vi ventet på et nytt lite mirakel
som endte opp som verdens hærligste lillesøster :)
I August 2010 kom Ulva Maria, som ble navnet på det nye gulle vårt.
Fra tuppa var en ørliten spire...
gjennom et tøft svangerskap som mye av tida ble tilbrakt på do eller på soffan på grunn av hyperemessis, gjennom fødselen, den hærlige nyfødttida, mens de små nurka våre har blitt til små mennesker på to har jeg tilbrakt timer inne hos jentene mine

Vi møttes på www.Babyverden.no,
alle hadde vi små hemmeligheter gjemt trygt og først usynelig i magehybelen
Magene våre vokste itakt... alle hadde vi termin i august 2010
og alle var vi enige om at vi måtte være den beste og best sammensveisa gjengen på hele babyverden.
Vi fulgte hverandre gjennom tull, gleder og små og store sorger.
lest og kommentert utallige tema'r og tråder, vist hverandre bilder, hatt konkuranser,
hatt hemmelige venner å sende og mota pakke fra! Støtta, råda og slått ring om hverandre.

3 av våre jenter mistet sine små gull, 4 små babiser fikk aldri vokse opp.
Det er noe jeg vet satte livene våre i perspektiv og hadde stor innvirkning på oss alle.
Idag har alle de 4 små englene fått hver sin nydelige lillebror på denne jord å våke over.
   
Også flere av augustbarna har fått eller har småsøsken på vei.

Etter måneder på www.Babyverden.no laget noen av jentene et nytt, lukket og privat fristed for oss
Veldig mange av oss ble med over på augustbabyer2010www.diskusjonsforum.no
Hvor jeg endte opp som en av 3 moderatorer/administratorer.
Opp igjennom disse månedene med spørsmål, morro, trøst, oppmuntring, støtte, gleder og sorger
har også mange av augustmammane vært på treff
Selv har jeg truffet augustmammar både fra vestfold, stavangerommeråde, trondheim og oslo.

Og i Mars 2012... blir det som har vært pratet om flere ganger oppigjennom forumkariæren
blitt en realitet... 50... ja 50 august2010mammar skal møtes på landstreff i Trondheim.

Må si meg grådig innponert både over oppmøte,
men ikke minst over disse 3 forumsøstrene som har planlagt opplegg for hele helga ned til minste detalj for oss.
Trykk på landstrefflogoen eller denna linja for å lese Landstreffbloggen
Dette blir en opplevelse vi ikke kommer til å glemme med det første.
nå er tillogmed hærligheten kommet i avisa

SÅ Takk jenter for at dere er der når
-jeg trenger noen å spørre om hjelp og råd.
-jeg trenger å lufte tanker og slippe ut frustrasjon og sinne.
-jeg trenger å smile og dere sender haugevis av digitale klemmer.
-jeg trenger erfaringer eller dele erfaringer jeg har
*Takk for at dere er der*Takk for at dere deler*
Dere er en usedvanelig unik bukett av beundringsverdige og sterke mammar, jenter og venninner
Både dere som kommer på treff og dere som ikke hadde annledning eller lyst denne gangen!

mandag 16. januar 2012

O'jul med din glede og resten gikk i dass...

Treet er pynta, grøten til nissefar satt ut...
pepperkakehuset ferdig, 
Pakkene er lagt under treet, gubbene plasert på kjøkkenet ...
Mor og barn er ferdig pynta og alle mann er friske og raske, enn så lenge.
DA...
Da kan jula bare starte... med julemat, pakker, kos, hygge, snop og hele pakka!

Nissen hadde funnet ut at vi ikke var hjemme, men i trøndelag
og stakk innom med pakker
STOR stas!
 julebarn i hjemmestrikk, mest nytt og en gammel!

------------------------------------------------------------------------
Men så tok julehygga brått slutt
Hver vår dag hadde alle 7 i huset sin omgang med frøken Closett.
Alle planer om besøk av slekt og kjentfolk, samt kinoplaner
gikk bokstavelig rett i dass.

Tillogmed julenissen hadde vi smitta
så må nok være ekstra snill i 2012 for å bli på snille-lista hans.
-------------------------------------------------------------------------

Klarte å snike inn litt aking når flesteparten var kommet seg på beina igjen
Samt en feiring av store troillongen som bikka 4år

På nyttårsaften var vi på en liten topp sammen med resten av folk rundt omi ommerode
å tente en stoooooooor varde
Bålet var fryktelig spennede, veldig varmt og litt småskummelt innimellom.



Sånn, da var bloggferien over
Gledelig nyttår til smått og stort :)