Vurderingssamtalen.

Har ikke vært inne på bloggen på ganske lenge nå... men har skjedd litt siden sist innlegg.

Jeg skreiv et innlegg... så ærligt jeg kunne om fobien min...

om redselen for å ikke få hjelp

Planen var å skrive ut innlegget å ta det med til legen min og be henne legge det med klagen

Så skjedde det ting...

allerede før jeg rakk å komme meg til legen min fikk jeg et brev fra DPS

om at jeg skulle inn til vurderingssamtale med en psykologfyr...

Timen var jeg så uheldig å måtte avbestille forde jeg tidligere hadde fått en like viktig time ved en anna innstangs, 

så fikk beskjed om at jeg skulle få telefon eller brev med ny time.

Telefondama kunne nemlig ikke bare sette opp no time uten om å snakke med persjonen jeg skulle prate med.

Jeg venta, og venta...

... venta, venta og venta litt til...

2. mars fikk jeg en telefon litt utpå dagen... som jeg ikke fikk tatt der og da.

Men sjekka opp nr og ringte oppigjen da jeg så det var fra DPS.

Trodde jeg skulle få beskjed om en ny time... MEN etter endel fram og tilbake 

viste det seg at jeg skulle vært inne til vurderingssamtalen den fredags morningen :O

Jeg ble jo utrolig lei meg, sjokka og frustrert... for hadde ikke fått no brev om no time...

Ble nok en gang lovet at jeg skulle få beskjed om ny time.

Denne gangen passa jeg bedre på... ringte inn et par ganger for sikkerhets skyld.

Men intet nytt for meg da.

Plutselig lå brevet i postkassa

Jeg ordna mamma som barnevakt for eldstemann, for barnehagen hans hadde påskefri.

Og sendte minstemor i barnehagen sin.

Grudde for timen for viste det ville bli følsomt å prate om.

Dessuten var jeg redd og stressa for å komme for seint eller møte opp feil plass.

veit ikke hvor mange ganger jeg titta i brevet for å forsikre meg.

Så var tida der... jeg hompa meg oppover til bussen... livredd for å misse den.

Satt som på nåler mens bussen kjørte... 

og stressa opp bakkene for å nå tidsnok fram til timen.

Nesten framme tar jeg nok en gang fram brevet... - forsikrer meg om at jeg er riktig plass.

- sjekker klokkeslettet, nikker og leiter fram telefonen for å sjekke hvor seint ute jeg er

mens jeg haster videre

så fort den vonde ryggen lar meg haste.

- - - STOPPER - oppgitt, men orker ikke finne på no anna i mellomtida

Så går siste biten, kommer meg opp på kontorene deres... 1 time fortidlig.

Jaja, tenker jeg... kom meg hvertfall fram i tide.

Får  hvertfall litt tid til å puste ut, stresse ned og prøve å slappe av.

Jeg er heldig... får komme inn tidligere enn jeg egentlig skulle, så slipper å vente så lenge.

Psykologfyren virker alrigt, ja igrunn ganske lett å prate med. 

Vi går igjennom hennvisninga fra legen, jeg forteller litt og han spørr om ting som er nevnt

og ting som står om meg fra tidligere.

Er en slitsom time... snørr, tårer, annspenthet, litt skjelving, lite øyekontakt

Redd, men føler likevel jeg klarer meg bra.

uten om sprøytefobien og tanlegeskrekken er det også andre ting som blir nevnt

- det uvedkommende besøket jeg fikk.

- seprasjonsangsten

- og ting og tanker som var før

Får i starten av timen vite at psykologfyren ikke har noe avgjørede å si i bestemmelsen

om DE er de riktige for meg eller ikke, det er det en gruppe med andre som skal avgjøre.

men basert på samtalen vår vil han annbefale at jeg blir tilbutt et opplegg.

Så nå er det bare å vente tolmodig på et brev med svar,

men samtidig passe på... at det kommer et brev, og at ingen  nye timer går meg hus forbi.

Tydligvis ikke redd nok jeg...

Ifølge en... eller kanskje fler psykolog(er) må jeg jo tydligvis være det
ikke redd nok altså

til å få hjelp... ihvertfall!!!

Nå må jeg bare skrive det ut... nok ganger til at jeg kan synke utslitt i seng og SOVE

skjønner meg ikke sjøl ei gang... vet bare at det sliter meg fulstendig ut!!!

Jess'daH... da er det ute... jeg har sprøytefobi, og tannlegeskrekk

og skjemmes :(

Ble jo hennvist til psykolog av fastlegen føre jul... pga sprøyte og tannlegefobien min
men nå islutten av denna uka ble jeg avvist
"ifølge de opplysningene vi har fått, er det ikke funnet behov for undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten"

Vurderingen, står det, er fåretatt av et tverfaglig inntaksteam ledet av
overlege M. S.

Må få snakket med fastlegen min igjen...

i første omgang vite hvor lite eller mye hun skrev i den hennvisninga

Men til tross for
- ekstreme skjelvetokter
- blodårer som trekker seg sammen og gjør meg ekstremt vanskelig å stikke i.
- tåkete/snøete syn
- Tårer som spruter
- klarer ikke snakke
- verdiene på oksigeninnholdet i blodet og pust + hjerterytmen, puls farer i været og hopper opp og ned.
- hyperventilering
- hiksting og krampegråt  

- svimmelhet og kvalme

- hjertebank

- kaldsvette

Plages ikke like mye om jeg ikke vet noe i forkant
men å vite om et stikk... eller en tannlegetime uansett kort eller langt fram i tid
DET gjør hele greia MYE VÆRRE
jo lengre jeg veit om timer og stikk, jo værre og mer langvarig blir annfalla mine!!! 

- Kan grue og stresse i dages, ukes og månedes vis
- - noe som går utover SØVN
- - og setter seg som annspenninger og smerter i nakke skuldre og rygg
- - gir grusomme hodepiner
- - - har ve' noen annledninger mista mensen pga stress
- - - - Gruing og stress påvirker også matlyst og matinntak
- - - - som gjør meg slapp, sliten og energiløs 

er så redd at jeg ikke klarer å passe på meg selv og tennene mine...

og ender opp med tannlegetimer i månedesvis

SÅ GÅR DET UT OVER HVERDAGEN MIN,

hverdagen til familien og ikke minst lommeboka.

Utrolig nok kommer meg jo på sett og vis igjennom det...

prøver å fokusere og være positiv... tenke at det går fort, at det ikke er vondt
men jeg går fulstendig på tryne hver gang... ender ALLTID i angstanfall!!!

Aner ikke hva jeg er redd for... får bare helt angst!!!

Er ikke vanlig redd eller bekymra... blir bare totalt tullete!!!
Syntes ikke selve stikket er no spessielt vondt heller igrunn
Har vært sånn så lenge jeg kan huske...

og mamma har fortalt jeg var livredd for sprøyter da jeg var lita.

Klatra oppover ho for å unngå å få disse vanlige vaksinene.

Jeg tåler heldigvis å høre om sprøyter/stikk jeg ikke MÅ ha!
Var på fødselsforbredene kurs da vi venta eldstemann tålte jeg å høre om fx epidural,

og andre stikk med smertelindring som jeg kunne få...

For i mitt hode skulle jeg føde uten kjemisk smertelindring...eller form for stikk

noe jeg har gjort begge gangene.

MEN DET JEG skulle fram til var at da vi på kurset

fikk beskjed om at alle mammane skulle få et stikk i skinka... 

...gjett hvem som fikk angstannfall forrrand hele kurset, 

alle måttes sendes ut av rommet for en lang pause mens gubben og 2 jordmødre prøvde å roe meg ned...

noe de ikke klarte før de lovet at jeg sikkert fikk slippe den sprøyta om jeg ikke blødde MYE

Overheldig som jeg var slapp unna det stikke ved begge fødslene mine.

Jeg klarer heller ikke komme meg til tannlege om jeg veit jeg har hull.

Er totalt avhengig av at innkallingstjenesten hos tannlegen funker...

noe den ikke har gjort hittil... og at jeg har noen som kan bestille timer for meg.
Den persjonen har vært pappa... MEN pappa døde i januar 2009!

Da jeg mista en plombe i ene forrtanna,

som utløste denna langvarige tannlegegreia jeg er i nå,tok det meg

over et døgn uten søvn og spising,

og med flere angstannfall før jeg klarte å få fram til min egen ektemann at jeg måtte til tannlege...

.... så vanskelig å få ut no, skal det vel ikke være?

Så fort jeg skjønner jeg at jeg skal stikkes...

enten på stedet eller via telefonsamtaler eller brev
FÅR JEG ANGSTANNFALL

uansett om det står skrevet/blir sakt_ rett ut eller difust men forståelig
uansett hvor jeg er, og hvem jeg er med!!!
OG DET påvirker MEG OG FAMILIEN min!!!

fordi jeg får angstannfall forrand mannen min... 

og ikke minst forrand barna mine på nå 1,5 og 4år

jeg må kjøres til og fra tannlegetimer for å komme meg dit.
Følges når jeg skal stikkes fordi jeg freeker ut, får annfall og ikke klarer å snakke.

Følge meg må mannen min gjøre, for orker ikke tanken på å vise meg 

SÅ sårbar forrand andre enn ham.
beroligene piller funker dårlig, fordi det minner hjernen min på at jeg snart skal stikkes.
Bare det å måtte huske på å ha med seg et ark om meg og mine fobireaksjoner når jeg skal til leger og sykehus
sånn itillfelle de skulle få lyst til å stikke litt i meg
selv om jeg vet at de antagelig... eller ikke skal... er slitsomt

Etter annfallene er jeg helt utslitt,

ødelagt i kroppen etter alle annspenningene og annfallene

og ikke brukenes for eller til noe

MEEEEEEEEEEEEEEEN det er tydligvis ikke å være redd det da... 

hvertfall ikke å være redd nok til å få rett på hjelp

Eller???

I mars skal jeg møte 50 augustmammar

eller hvertfall 49............. har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg!

Det begynte i 2009

i Desember 2009... like før jul fant vi ut at vi ventet på et nytt lite mirakel
som endte opp som verdens hærligste lillesøster :)
I August 2010 kom Ulva Maria, som ble navnet på det nye gulle vårt.

Fra tuppa var en ørliten spire...
gjennom et tøft svangerskap som mye av tida ble tilbrakt på do eller på soffan på grunn av hyperemessis, gjennom fødselen, den hærlige nyfødttida, mens de små nurka våre har blitt til små mennesker på to har jeg tilbrakt timer inne hos jentene mine

Vi møttes på www.Babyverden.no,
alle hadde vi små hemmeligheter gjemt trygt og først usynelig i magehybelen
Magene våre vokste itakt... alle hadde vi termin i august 2010
og alle var vi enige om at vi måtte være den beste og best sammensveisa gjengen på hele babyverden.
Vi fulgte hverandre gjennom tull, gleder og små og store sorger.
lest og kommentert utallige tema'r og tråder, vist hverandre bilder, hatt konkuranser,
hatt hemmelige venner å sende og mota pakke fra! Støtta, råda og slått ring om hverandre.

3 av våre jenter mistet sine små gull, 4 små babiser fikk aldri vokse opp.
Det er noe jeg vet satte livene våre i perspektiv og hadde stor innvirkning på oss alle.
Idag har alle de 4 små englene fått hver sin nydelige lillebror på denne jord å våke over.

   

Også flere av augustbarna har fått eller har småsøsken på vei.

Etter måneder på www.Babyverden.no laget noen av jentene et nytt, lukket og privat fristed for oss
Veldig mange av oss ble med over på augustbabyer2010 på www.diskusjonsforum.no
Hvor jeg endte opp som en av 3 moderatorer/administratorer.
Opp igjennom disse månedene med spørsmål, morro, trøst, oppmuntring, støtte, gleder og sorger
har også mange av augustmammane vært på treff
Selv har jeg truffet augustmammar både fra vestfold, stavangerommeråde, trondheim og oslo.

Og i Mars 2012... blir det som har vært pratet om flere ganger oppigjennom forumkariæren
blitt en realitet... 50... ja 50 august2010mammar skal møtes på landstreff i Trondheim.

Må si meg grådig innponert både over oppmøte,
men ikke minst over disse 3 forumsøstrene som har planlagt opplegg for hele helga ned til minste detalj for oss.
Trykk på landstrefflogoen eller denna linja for å lese Landstreffbloggen
Dette blir en opplevelse vi ikke kommer til å glemme med det første.
nå er tillogmed hærligheten kommet i avisa

SÅ Takk jenter for at dere er der når
-jeg trenger noen å spørre om hjelp og råd.
-jeg trenger å lufte tanker og slippe ut frustrasjon og sinne.
-jeg trenger å smile og dere sender haugevis av digitale klemmer.
-jeg trenger erfaringer eller dele erfaringer jeg har
*Takk for at dere er der*Takk for at dere deler*

Dere er en usedvanelig unik bukett av beundringsverdige og sterke mammar, jenter og venninner
Både dere som kommer på treff og dere som ikke hadde annledning eller lyst denne gangen!

O'jul med din glede og resten gikk i dass...

Treet er pynta, grøten til nissefar satt ut...

pepperkakehuset ferdig, 

Pakkene er lagt under treet, gubbene plasert på kjøkkenet ...

Mor og barn er ferdig pynta og alle mann er friske og raske, enn så lenge.

DA...

Da kan jula bare starte... med julemat, pakker, kos, hygge, snop og hele pakka!

Nissen hadde funnet ut at vi ikke var hjemme, men i trøndelag

og stakk innom med pakker

STOR stas!

 julebarn i hjemmestrikk, mest nytt og en gammel!

------------------------------------------------------------------------

Men så tok julehygga brått slutt

Hver vår dag hadde alle 7 i huset sin omgang med frøken Closett.

Alle planer om besøk av slekt og kjentfolk, samt kinoplaner

gikk bokstavelig rett i dass.

Tillogmed julenissen hadde vi smitta

så må nok være ekstra snill i 2012 for å bli på snille-lista hans.

-------------------------------------------------------------------------

Klarte å snike inn litt aking når flesteparten var kommet seg på beina igjen

Samt en feiring av store troillongen som bikka 4år

På nyttårsaften var vi på en liten topp sammen med resten av folk rundt omi ommerode

å tente en stoooooooor varde

Bålet var fryktelig spennede, veldig varmt og litt småskummelt innimellom.

Sånn, da var bloggferien over

Gledelig nyttår til smått og stort :)

Svingom

Vi var en snartur innom Magneten (kjøpesenter i trøndelag for de som lurer)

måtte ha vaskemiddel til Ulvas daue sau(som svigerfar så fint kalte det)

Nå er 6 av 7 i huset ferdig med sin tur med sin uvelkomne omgang på do.

Bare han svigerfar igjen nå, om ikke svigermor som fikk det værst av oss alle 

var sjuk for dem begge to.

Uansett.. vi hadde jo ikke tenkt på å pakke med vaskemiddel til fell når vi skulle oppover

dessuten var det en haug med nyttårskort som skulle sendes, en gave skulle kjøpes

og no småtterier skulle byttes, er jo tross alt den store byttedagen.

og jommen fikk'kke a mor seg ny Kari Traa lue og nytt pannebånd.

Vel uansett... Trøndelagen har jo som de fleste vet og som mange andre ellers har merka fått besøk

av selveste Dagmar

Hihihi og trur dere ikke ho hadde tatt seg en svingom rundt juletreet på parkeringsplassen utenfor Magneten

og nesten dratt med seg både tre og belysning på sin ville ferd videre etter dansen.

Dessuten har ho blåst med seg deler av taket på svigermors 

og vekt opp lille'sessa mi litt for mange ganger iløpet av de siste kveldene/nettene

Så nå tar jeg fram strenge-mammastemmen og pekefingeren

og roper

"ROOOOOOOOOOOOO dæ' ner DAGMAR!!!"

Juleverksted...

18. Desember, og 4. søndag i advent hadde vi huset fult av besøk.

Ongas farfar, onkel, tante, de to kusinene Ingrid og Hedda

Min kusine Christina og hennes to små, Kim og Amelia;

samt oss da, hunden vår Troill

og søsteren hans Stella som bor hos familien til ungas onkel med familie.

Vi starta dagen med masse leik... 

Virka som Tord syntes det var stas å ikke være den eneste gutten!

Så var det tid for grøt, litt knapt var det... men alle fikk en smak hvertfall.

mandel(er) og marsipangris(er) som seg hør og bør.

Så kom delen våre gjester hadde kommet for

Juleverksted

Vi lagde bla juletrær som vi malte og pynta med glitter.

Malte hjerter som kunne pynte opp blomsterpottene.

Og pynta fyrstikesker, som tilslutt blei spraya med gullmaling. 

Her males og glitres det småhjerter til pottepynt.  

 Fyrstikkesker og juletrær til tørk :)

Noen gikk litt amokk med pensler og svamper

Her får min Jørgen, jentenes onkel gjennomgå!

Noe som førte til latter, tulling og morro... og enda litt mere malings"krig"

 Resultatet:

Heldigvis har jeg maling som er barnevennlig og lett og vaske av

både tøy, barn og voksne!

Tid for å male og pynte de ferdige juletrærne.

Søte konsentrerte jenter og en hærlig "liten" konsentrert pjokk.

Dagens eldste og ynste snuppelurer <3

Ingridmor og min lille Ulva

Ingrids ene resultat fra juleverkstedet ble med oss oppover til Bæstemora 

og pryder nå ene blomsterpotta på kjøkkenet i trøndelag.


Tusen hjertlig takk for en koselig dag
Håper vi kan få til no liknende neste år, jul også!


Og en fortsatt strålende julehøytid
til alle mine lesere!






 

Lille Julaften går mot slutten...

Ulva sover søtt oppe i senga "si" og Tord sitter å slapper av med Woody i ene go'stolen.

Han har kasta opp flere ganger idag stakkar lillingen min... håper formen blir bedre til imorra.

Goingen skal få lov å sitte evnt sovne oppi der til pappsen kommer "hjem",

for gubben er på tur oppover, turen går heldigvis gått knirkefritt... hittill hvertfall.

Han har vel best av å sovne der han sitter, ja guttungen altså, men klarer han holde øya oppe så er det å greit

for frister ikke med spy utover hele senga akkurat.

Og jeg fyker i skyttel mellom min nydelige lilling og datan

for å vise venner, familie og bekjente hva som har skjedd her oppe de siste dagene.

hundekos med Peppa...

"Lalling" i vogna som tilhørte minsteonkelen og masse leiking. 

Ei som prøvde seg som Hudini, men som heldigvis ble stoppa av nyinnkjøpte seler.

Nytt bekjentskap... :)

     Pepperkakehus-pynting.... og selvfølgelig smaking på pynten.

Stolt og konsentrert. 

 Juletreet som allerede var ferdigpynta da vi kom måtte utforskes...

 Kulene var spessielt spennende!

Og siden treet allerede var pynta... tja... da...

hvorfor ikke pynte seg selv??? 

Nytt strikketøy fra bæstemora måtte som hør og bør prøves

 og ble tydligvis godkjent!

   Spøk og tulling hadde vi tid til, sykdom eller ei... :)

Mammas go'gutt!

 

Uten om syk guttbass så har de siste dagene vært  rolige og fine

litt usikker om ryggen min er fulstendig enig... etter julevask av svigermors stuegulver,

gang-gulv, dogulv, kjøkkengulv og loftstrapp.

Men nå er alle julegavene, tror jeg, i boks selv om ikke absolutt alle er kommet fram i tide.

Huset... til svigers hvertfall... er reint, juletreet er pynta 

så da kan vel jula bare komme når den vil.

Innimellom blogging og venting på gubben har jeg sittet ve'sidn'a lille gogutten min

og holdt ham i hånda og strøket ham over kinnet og håret...

helt til han forsvant inn i drømmeland.

Vaska spy og fulgt lillemann inn i drømmeland igjen

Da jeg hadde fått ham til å sovne første gang, var sansynlig bare en time,

max to før gubben skulle komme... nå regner jeg nesten med at han er rett rundt hjørnet

For han lova høytidelig at han skulle varsku meg om forsinkelser.

(og han kom... og klarte å gjøre at detta innlegget ble enda mer utsatt,

han måtte jo få 1 klem eller 100)

Det å få feire jul sammen med mann og barna mine er verdens beste julegave i seg selv.

RESTEN... ... ... det er bare bonus!

aner ikke hvor mange ganger jeg har satt detta innlegget på vent

men NUH er det ferdig

siste bilder og ord fra meg, oss på non dager!

Gledelig jul alle sammen,

kos vett'a dere imorra!