Troillmors lykkehule!: Hjertefred 2013

Oktober er over, og endelig har jeg også blitt ferdig med å skrive og legge ut alle bildene til Capture Your Grief-prosjektet. Søndag 3.November 2013 dro vi innover mot Sandvika og Løkkehagen, til tross for usikkert vær. Minste sola mi hadde vært litt av og på med feber men denne søndagen virka ho i grei form. Kom oss avsted i go tid gjore vi å... til en forandring

Sett denne på play, før du leser videre i innlegget mitt(youtubevideon syns ikke på mob?). «Heartpeace» - et vakkert verk av Glenn Main Henriksen, som komponerte sangen for "Landsforeningen Hjertefred". Et stor utendørs arrangement for å hjelpe alle som er i sorg over tapet av sine kjære. "Hjertefred" sangen ble besluttet å publisere på tidspunktet den ble, på grunn av disse forferdelige hendelsene som fant sted 22 juli 2011 i Oslo og på Utøya Alle som ønsker er velkommene til å delta på arrangementet som er bla i Sandvika hvert år i starten av November. Sjekk ut "http://www.hjertefred.org/" for mer info om hva hjertefred er og hvor det arrangeres.

Sliten så Klipper inn litt OM Hjertefred (http://www.hjertefred.org/om-hjertefred)

for dem som ikke har hørt om det :)

Landsforeningen HJERTEFRED
er en non-profit organisasjon som baserer seg på frivillighet, samt velvillige samarbeidspartnere og sponsorer.
BAKGRUNN
"Konseptet HJERTEFRED startet som et gratis, livssynsnøytralt minnearrangement på Allehelgensdagen, etter inititativ fra kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som ble enke i en alder av 30 år. Björg ønsket at hennes to år gamle sønn, Tolli, skulle få være med og minnes sin pappa i glede på Allehelgensdagen.
Hensikten med arrangementet er å gjøre det lettere å snakke om døden og det vonde, hylle de gode minnene etter dem vi har mistet, bearbeide sorgen, samt feire kjærligheten og livsgleden, og ta bedre vare på oss selv og hverandre."

"Konseptet HJERTEFRED har blitt tatt vel i mot i Bærum, der vi i 2011 ble tildelt status som Kulturfyrtårn. Vi ser at dette møter et behov folk har, og at vi oppnår våre målsetninger om å bidra til å bygge ned tabuer rundt tema sorg og død, og gjøre det lettere å møte mennesker som sørger, og for dem å komme tilbake til hverdagen etter sjokket av å ha mistet noen som sto en nær"

"Vi opplever stor interesse fra initiativtakere i andre byer og steder. I år arrangeres HJERTEFRED på hele 19 steder i Norge og enda flere vil det bli"

Kort oppsumert... Hjertefred er et aldeles vakkert arangement ute i det fri hvor man blir møtt med åpne smil og varm omsorg. For alle type mennesker og alle slags sorger. Her kan vi stå sammen med familie og kjente, bare med en eller helt aleine... men likevell ikke føle seg ensom. Her blir sorg og savn pakket inn i fortyllende papir av håp, drømmer, minner og kjærlighet. Virkelig en minnesmarkering verd å oppleve.

Vi har funnet oss en plass å parkere, her kler vi godt på oss godt... det regner og er litt surt ute, men det gjør ikke no. Allerede langt unna når "varmen" fra alle lysene oss, skinner og lokker oss værmere.

Og i utkanten av parken blir vi møtt av smilende engler med kurver fulle av fyrstikesker. Alle får, det er en til hver. Snuppa nøyer seg med min men en stolt storebror får egen fyrstikeske... morro.

Hadde nok blitt ro på en anna måte om vi var der aleine bare jeg og min kjære, men var godt å ha med solene. Fint å kunne delta alle sammen som en familie. Ungene ville helst slippe å stå stille... Men Løkkehagen var fylt av lys, hjerter, engler og folk så var nok å tusle rundt å se på. Musikken og inslagene fikk vi jo høre uansett, selv om man ikke så absolutt alt fra der man gikk omkring.

litt trolsk stemning...

Ene sola mi i trolsk mørke

I Løkkehagen han man tydligvis hente stjerner ned fra himmelen

Og kanskje sende noen ord opp med en due...

parken er pyntet med lys og fakler.

Og ballongene er knytt opp langs bruene.

Gikk også inn i et av husene i Løkkehagen, rett etter innslagene hadde begynt, en blanding av et lite galleri kanskje og en liten butikk... Vet ikke helt.
Jeg og guttungen gikk å titta, husker et bilde vi la mer merke til enn de andre bildene... men nå, nå som jeg nevner det her er det blitt mer difust. Guttungen "skrev" himmelbrevet sitt her inne i denne lille galleri/butikken. Først skrev han en L... har 0 anelse hvorfor... så begynte han å tegne på noe jeg ikke skjønte helt hva var... Så jeg spurte ham hva han tegna. To store, klare, blå øyne titta opp på meg og lillemann man forklarte med den største selvfølge i stemmen at "Dette var hjerten til morfar vel". Etterpå signerte han med sine 4 bokstaver. På den andre sida av lappen skrev jeg til Munin, fra storebror og storesøster, før han også her tegna en L og et hjerte.

Jeg skrev også noen ord på en lik lapp... et litet "himmelbrev" til en ørliten skatt der oppe der det ikke mere finnes vondt. Snuppa fikk kludre litt på min kjæres lapp... Lappene lå oppi disse fyrstikkeskene vi fikk, sammen med en liten blyant. Sist vi var på Hjertefred fikk vi det samme... på Himmelbrevet skulle det skrives en liten hilsen eller navnene på flere man var gla i som var dø. Dengangen kom englene rundt å hentet Himmelbreva og alle ble fraktet ut og brent sammen. Og opp med røyken skulle hilsnene våre fly. Iår ble det annongsert litt anderledes... vi skulle brenne det selv, kaste det i en av de flere bålpannene som sto rundt om i parken. Så sånn ble det, jeg og solene kastet hvert vårt Himmelbrev på flammene og sto å så på mens varmen fortærte papiret og forsvant opp mot den mørke himmelhvelvingen som pust i kald luft.

Helt mot slutten kunne man gå til ei av bruene å få med seg en eller flere røde hjerteballonger. Endel av englene gikk også rundt i parken med store klaser med hjerter og delte dem ut til alle som ville. Ballongslipp skulle også iår avslutte årets Hjertefredarrangement.

Vi fikk først tak i en ballong til Munin, som snuppa fikk holde, en ballong for morfar som goingen sku passe på. Jeg fikk heldigvis også et hjerte for et skjønt lite tvillingpar som skulle vært like gamle som snuppa mi, men som kom til verden så altfor tidlig og var for gode for vår jord. Da mamman dems, ei god venninne av meg spurte om jeg "vær så snill kunne sende opp en ballong til S og A" svarte jeg SELVFØLGELIG!!!

Det var fint å stå der sammen alle 4, ilag med mange, mange andre... først stille med ballonger i hendene... så med hoder og nakker bøyd bakover å titte opp mot den regntungehimmelen å se alle de røde hjertene forsvinne oppover å bli til små røde prikker og så forsvinne i mørket.

Trass regnbyger og litt surt vær så var også dette årets Hjertefred et vellykka arrangement og Løkkehagen en plass verd å være. Takk til alle dere som gjør dette mulig og takk til dere som gjør Løkkehagen en varm og velkommen plass å tilbringe 1times tid sammen med andre som også savner.

Da siste toner og ord var over og alle ballongene seilt av sted til glede for små og store i landet der oppe. I menneskemengden som sakte løste seg opp gikk fortsatt de hvitkledde englene, delte ut smil og postkort til oss alle. Men før vi dro måtte guttungen bort å titte nærmere på disse lyktene som sto i utkanten av Løkkehagen skinte så pent, før vi tok beina fatt mot bilen og skrelte av oss alt regntøy. Varme smil, fine innslag, lys og hjerter har festet sitt avtrykk på netthinnen og hukommelsen.

Vell hjemme, og med ungene trygt nede i varme senger ble alle lysene hjemme i stua tent, og tanker opp til himmelriket sendt. I lysenes varme skjær begynte jeg møysommelig arbeidet med bilder og tekst som skulle ende opp med å bli dette innlegget. Dette er et innlegg er noe jeg gjerne vil dele med dere alle, så derfor er det publisert i begge bloggene mine.